ROBERT PIRES - SIGNERT BILDE MED EKTEHETSGARANTI/COA

 

Pirès signerte for Arsenal i 2000.

Overgangssummen var seks millioner pund. I hard konkurranse med toppklubbene Real Madrid og Juventus var det Arsenal som trakk det lengste strået. Han skulle være en erstatning for Marc Overmars, som forlot klubben til fordel for Barcelona for svimlende 25 millioner pund, per dags dato det meste som noen gang er betalt for en nederlandsk fotballspiller. Pirès var ikke alt for godt trent da han kom til klubben, og han klagde selv på fysikken sin i forhold til de fleste andre som spilte fotball i England, og det tok dermed tid før han begynte å venne seg til engelsk fotball. Han begynte umiddelbart å vise glimt av storhet, med blant annet et "solomål" mot Lazio i Champions League, samt sterk delaktighet å sende Tottenham ut av FA-cupen i semifinalen. Sistnevnte riktignok ikke til mye nytte, ettersom Arsenal tapte 2-1 i finalen mot Liverpool.

I 2001/2002 hadde han sin beste sesong i Arsenal-trøya, med flest assist i serien, kåring av journalistene til årets spiller i Premier League samt årets spiller i Arsenal. Dessverre fikk han en skade mot Newcastle og gikk dermed glipp av de to siste månedene av sesongen, en skade som gjorde at han også gikk glipp av verdensmesterskapet i Japan og Sør-Korea. Arsenal vant det året sitt andre "Double" under Arsene Wenger, det vil si både Premier League og FA-cupen, som de også gjorde i 1998, og også i 1971 under Bertie Mee. Under troféutdelingen var Pirès der på krykker, og ingen som var der glemmer da Arsenalspillerne bøyde seg for ham, Pirès, da han skulle løfte Premier League-pokalen, som en hyllest for en av tidenes beste sesonger levert av en enkelt Arsenal-spiller.

Comebacket hans kom så sent som i november 2002 neste sesong, etter 8 måneder på sidelinjen. Det startet tungt, men etter hvert kom Pirès tilbake i form. 14 mål på 20 starter i serien, pluss et hat-trick i 6-1-seieren over Southampton i slutten av sesongen, i en kamp der Jermanine Pennant, også midtbanespiller, scoret de andre tre. I februar ble han også kåret til månedens spiller, og han ble matchvinner i FA-cup-finalen, også mot Southampton, den 17. mai 2003. Dette ble den eneste triumfen for Arsenal med betydning denne sesongen, etter at de tapte seriegullet med en dårlig sluttspurt.

Sesongen 2003/2004 ble også stor for Pirès; laget gikk ubeseiret gjennom sesongen i Premier League, noe som ikke hadde skjedd på godt over 100 år i den øverste divisjonen i England. Det startet imidlertid ikke så bra, ettersom Arsenal tapte straffekonken i Community Shield mot Manchester United, der Pirès misset på den avgjørende straffen. Men det var spillere som nettopp Robert Pirès og landsmennene Thierry Henry og Patrick Vieira som var blant de største spillerne denne sesongen. I det hele tatt fungerte hele laget svært bra på den tiden. Sammen med Henry scoret de til sammen hele 57 mål. Han spilte mange fantastiske kamper og lagde spektakulære mål, og han gav Arsenal-fansen øyeblikk de aldri vil glemme. Totalt endte han på 14 mål og 7 assist i Premier League, nest flest mål (bak Thierry Henry) og flest assist, sammen med Dennis Bergkamp.

Samme året satte Frankrikes trener Raymond Domenech, en stopper for Pirès' 8 år lange landslagskarriere. Etter langtidsskaden ble han aldri seg selv på landslaget, og det var naturlig for en 31 år gammel ving å si farvel, etter 79 landskamper og 14 mål.

Neste sesong ble formen kritisert, Arsenal kom på 2.-plass i serien, bak Chelsea som vant sitt første ligatrofé på 50 år, med stor hjelp fra den styrtrike russiske eieren Roman Abramovitsj. Likevel scoret han nok en gang 14 ligamål, bak Andy Johnson (21 mål, 11 på straffe), og selvfølgelig Thierry Henry (25 mål) i kampen om toppscorertittelen. Selv om Arsenal kom på andreplass i serien vant de FA-cupen for tredje gang på fire år, denne gangen mot Manchester United på straffekonk. Pirès ble byttet ut i andre ekstraomgang og tok derfor ingen straffer, noe han trolig ville ha gjort om han hadde vært på banen.

2005/2006-sesongen ble ikke like bra som Arsenal-supporterne hadde håpet på. Det endte med en fjerdeplass i ligaen, uten gull i verken FA- eller ligacupen. Det var også siste sesong på Highbury, Arsenals hjemmebane i 93 år. Pirès signerte litt misfornøyd en ettårs-kontrakt, han ville helst hatt en kontrakt på to år. Tross alderen på 33 år, og ikke lenger klippekort på venstrevingen, scoret han nest flest mål i klubben, sammen med Robin van Persie, nok en gang bak Thierry Henry. Men fra den sesongen er det tristere bilder som trer fram når en Arsenal-supporter tenker tilbake på Pirès og Champions League finalen i Paris, 17. mai 2006. Arsenal kom til sin første Champions League-finale i historien, de skulle møte Barcelona. Arsenal tapte, og keeper Jens Lehmann fikk rødt kort tidlig i kampen, og en veldig misfornøyd Robert Pirès ble byttet ut med reservekeeper Manuel Almunia.

Derfor, i april og mai gikk det rykter om at han ville forsvinne, noe som toppet seg da han ble byttet ut i Champions League-finalen. Han ville absolutt ha en toårs-kontrakt, men Wengers policy om å ikke gi spillere over 30 mer enn ett år, sto fast. Dermed ville Pirès gjerne få seg nye utfordringer, ettersom han var regnet for å være over middagshøyden og dermed etter alt å dømme ville få mindre og mindre spilletid. Det kom et tilbud fra Villareal, et lag Arsenal hadde slått ut av semifinalen i Champions League etter blant annet strafferedning på overtid av Arsenal-keeper Jens Lehmann, noe som reddet Arsenal fra ekstraomganger. Pirès takket ja. Han sa selv at han ikke følte at Wenger stolte på ham lenger, ettersom han ofte ble plassert på benken i sesongen.

"Det var trist å miste Pirès til Villareal", sa Arsenals spanske midtbanejuvel Cesc Fabregas til Sky, noe som forklarer det meste. Pirès scoret 62 mål på 189 kamper i Premier League for Arsenal, 284 kamper og 84 mål totalt for klubben i en seksårig periode for London-klubben.

 

 

Bildet er satt inn i passepartout på størrelse 40x30 cm ferdig innrammet med «Stats» eller info om spilleren (Se bildet)

 

Prisen er inkl fri levering, passepartout og ramme på størrelse 40x30 cm.

Alle våre bilder har COA – som er et ektehetsbevis på at det er den på bildet som har signert, dette medfølger selvfølgelig.

Ta kontakt om du ønsker mere informasjon om COA- EKTEHETSBEVISET.

Utsteder, leverandør eller annet.

Vi hjelper deg gjerne.

Send melding her eller mail til: arnt.trane@outlook.com

Med vennlig hilsen

Arnt-Børge Trane

Telefon: 91312224

Bli med i vårt nyhetsbrev